Lavpris chic, mote klassiker, har blitt reprinted i en spesiell 40 års jubileum utgave, med en forord av Tim Gunn.

Jeg husker ikke hvor jeg først leser denne boken; Det må ha vært på 1980-tallet, og jeg er ganske sikker på at det var et offentlig bibliotekskopi, dekselet forsterket med hva bibliotekets klasse av kon-taktpapir er.

På den tiden dresset jeg allerede mye som forfatterens forfattere, eller så mye som dem som en high-school student i North Carolina kunne kle seg, så jeg leste hele tingen som en øvelse i bekreftelse av bias. Selvfølgelig hadde jeg oliven drab hær bukser (flere par, inkludert en jeg hadde hakket av i shorts). Jeg hadde multi-knapps ull sjømenners bukser (for varmt for klimaet), menns hvite t-skjorter og oxfords, penny loafers, og (en betydelig finne) et par eksepsjonelt slått opp (og ubehagelig) par guttens cowboy støvler , Guttet på en sparsommelighet i Hickory, NC. Jeg hadde swiped min fars Levi’s Jean Jacket og hans Eisenhower Jacket. Jeg hadde gode lærvesker og belter (kjøpt som sekunder på instruktørutløpet i byen). Jeg var sikkert billig; Denne boken fortalte meg at jeg var elegant.

Re-Reading Low-Cost Elegant er halvt nostalgi, halv ubehag. Det er vanskelig å lese dette nå uten å merke hva jeg ikke la merke til igjen i åttitallet: den konstante understrekningen av ideen om at grunnkravet for elegant er en “magert kropp” (og forutsetningen om at alle som leser boken, lett kunne passe inn i Gutter-størrelse klær og ville være komfortabel å gå bralehet i leotards). Den vanlige og litt tankeløse bevilgningen av klær fra forskjellige kulturer og klasser (“etnisk” og “arbeidstaker” klær), inkludert anbefalingene du må stille inn i Soul Train når du kjører lavt på ideer! ” Og selvfølgelig, så mye pels!

Den beste grunnen til å re-leste lavpris elegant er for intervjuene med designere, inkludert Betsey Johnson, Rudi Gernreich, og (best av alt) Diana Vreeland:

Det er vanskelig å lese lavpris elegant uten å tenke på forutsetningene bak hva som gjorde ting med lavpris eller chic: Ting var lavpris fordi de enten ble gjort billig (av folk du ikke tenkte mye om ellers), var overskuddet Av militariseringen av det tjuende århundre, eller fordi du hadde ressurser til å investere opp foran i noe pålitelig og dyrt som ville vare lenge (Saint Laurent støvler er påpekt ofte). Ting var elegante fordi de fikk deg til å se ung, kosmopolitisk, godt reist, tynn og rik.

Jeg vil anbefale å lese lavpris elegant bare for å oppleve dette ubehag, og å prøve å bringe det frem til våre liv nå. Hvilke forutsetninger gjør vi i dag som vil gjøre våre barnebarn cringe?

Dele denne:
Twitter.
Facebook.

Som dette:
Liker å laste …

I slekt

Giant bokanmeldelse Roundup Postoctober 3, 2008
Moths i Pocketbook [FORSIKTIG: Lang oppføring] 2. juli 2007
Fem ting jeg aldri vil få ornseptember 24, 2006 med 40 kommentarer