Coat: Andrew Marc | Skjorte: J. Crew (til salgs! Også, som denne) | Bukser: Teori (gammel lignende her, her så vel som her) | Skinny skjerf / choker: vintage (lignende her og her) | Sko: Kate Spade | Veske: Dolce & Gabbana (også lignende nakenvesker her, her og her) | Lip: Makeup permanent (#28)
< >
Nøytrale er alltid fantastiske investeringer. Grå slacks, marinefrakk, hvit tee, nakenpumper, nakenpose. De er trygge. Du kommer ikke til å bli utmattet av dem. De velger alt.
Men noen ganger ser jeg på de mye mer nøytrale tunge delene av garderoben min så vel som undring, hvor er oomph? Overraskelsen? Sartorial spenning? Hvor er Lucy til Ethel? Joey til min Ross?
Rett før jeg kaster hendene opp og/eller velger å overnatte et par neon-gauchos til leiligheten min for å gi meg selv den sårt tiltrengte sartorialen begynner buksene (ordspill ment?), Håndterer jeg i noen tilfeller for å trylle frem en usannsynlig medley av Nøytrale nyanser som de i dag som rolig overrasker meg.
Jeg liker virkningen som disse spentede fylte sammenkoblingene skaper: varme nakenbilder så vel som fantastiske gråtoner, marineblå så vel som jet-svarte, elfenben så vel som lyse hvite. Disse skuespillerne som generelt vinner i kategorien “beste støttende”, tar sentrum og slår den ut av parken ved å folie samt forsterke den andre.
For meg er resultatet noen fantastiske motefølelser som er noe hvor nøytralt.
God onsdag!
S. Oppgir noen “slacks” lenger? Som annet enn min bestemor?
P.P.S. Etter en fremtredende etterspørsel deler jeg alle detaljene på sjarmrutinen min her i morgen! Ser deg da!